Offentlig anskaffelser er gjennomsyret av regelverk, enten man vil eller ikke, og på godt og vondt, men regelverket er ikke entydig - vi skal ta et dypdykk ned i forskjellene.
Forskjellige typer anskaffelser, og forskjellige typer oppdragsgivere, har forskjellige regler å forholde seg til. Selv om det er oppdragsgivers jobb å holde styr på hvilket regelverk som gjelder, er det alltid en fordel for deg som leverandør å kjenne til noen av de grunnleggende forskjellene.
Det er i all hovedsak tre forskjellige sektorer blant norske offentlige oppdragsgivere:
- Klassisk sektor (Forskrift om offentlige anskaffelser, FOA)
- Forsyningssektoren (Forsyningsforskriften)
- Forsvar og sikkerhet (Forskrift for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, FOSA)
Klassisk sektor
De anskaffelsene som sorterer under klassisk sektor er egentlig alt som ikke er omfattet av de to andre sektorene. Kommuner, fylkeskommuner osv. opererer som oftest i klassisk sektor, men ikke alltid, som vi skal se litt senere.
Forsyningssektoren
Forsyningsforskriften gjelder ved anskaffelser av alt som har tilknytning til forsyningsaktiviteter. Det dreier seg om forsyning av drikkevann i faste nettverk, distribusjon av strøm og annen energi som fjernvarme eller gass, posttjenester, telekommunikasjon, offentlig transport, osv.
Forsvar og sikkerhet
Det ligger litt i begrepet, at dette gjelder anskaffelser innenfor forsvar og sikkerhet. Det er ikke nødvendigvis bare Forsvaret som sorteres under disse reglene. Politiet og PST kan gjennomføre denne type anskaffelser, men også her er det selve anskaffelsen som bestemmer hvilket regelverk som gjelder, så både Forsvaret og Politiet gjennomfører anskaffelser etter FOA.
Hvis du synes dette er forvirrende, så er du ikke alene. Det blir heller ikke mindre forvirrende at man kan se kommuner som kunngjør konkurranser etter FOA, men som like gjerne kunne benyttet Forsyningsforskriften på bakgrunn av hva som skal anskaffes.
Hvilket regelverk gjelder når?
Det sentrale forholdet som bestemmer hvilket regelverk som gjelder for en anskaffelse, er hva selve anskaffelsen dreier seg om. Man antar gjerne at kommuner og fylkeskommuner anses som klassisk sektor, men hvis en kommune skal bygge et nytt renseanlegg for drikkevann, kan de benytte reglene for forsyningssektoren.
Når en fylkeskommune skal inngå kontrakt om drift av rutebusser, er det også forsyningsregelverket som trer i kraft, og hvis det kommunale vannverket skal bygge nye kontorlokaler, vil denne anskaffelsen også reguleres av forsyningsforskriften, fordi kontorlokalene benyttes i utøvelsen av vannverkets forsyning av drikkevann.
Men hva er det som skiller disse reglene, og hvorfor vil kommunen velge å bruke forsyningsregelverket i stedet for reglene for klassisk sektor?
Fra strengt til strengere
Ordet “regelverk” har noe strengt over seg, og det stilles mange krav i regelverket for alle de nevnte sektorene, men likevel er det noen forhold som gjør ett sett med regler strengere enn et annet. Vi skal se på de viktigste forskjellene mellom forsyning og klassisk sektor.
Det er i all hovedsak to forhold som skiller de:
- Tillatte anskaffelsesprosedyrer
- Kunngjøringsplikten
Kort sagt er forsyningsforskriften mer fleksibel enn FOA.
Tillatte anskaffelsesprosedyrer
Ifølge FOA er det i prinsippet forhandlingsforbud i konkurranser over EØS terskelverdi. Dette medfører en rigid og firkantet gjennomføring av konkurransen. Forsyningsforskriften derimot, åpner for forhandlinger, og vi ser ofte at forhandlinger er mer regelen enn unntaket.
Å ha mulighet til å gjennomføre forhandlinger gjør at oppdragsgiver kan ha flere runder med leverandørene for å forhandle på pris eller andre forhold, herunder også kontraktsvilkår. Sjansen for å komme frem til en god avtale hvor begge parter har felles forståelse av oppdraget, er større gjennom forhandlinger, enn i en anbudskonkurranse hvor det jo er forhandlingsforbud.
Andre terskelverdier
I klassisk sektor er det slik at en konkurranse må kunngjøres på Doffin så fort verdien av en vare- eller tjenestekontrakt passerer 1,3 MNOK.
Innen forsyningssektoren er denne terskelverdien 4,1 MNOK, og 51,5 MNOK for bygge- og anleggsoppdrag. Dette betyr at for vare- eller tjenestekontrakt under 4,1 MNOK kan oppdragsgiver invitere utvalgte leverandører til å delta i konkurransen.
Vær oppmerksom på kvalifiseringsordninger
Forsyningssektoren har også en annen mulighet til å invitere leverandører til en konkurranse, enn å publisere konkurransen på vanlig måte i Doffin.
En slik oppdragsgiver kan nemlig knytte seg til en kvalifiseringsordning som kunngjøres i regi av et organ eller firma som driver med slike kvalifiseringsordninger.
Det mest kjente er Achilles. Søker du etter Achilles på Doffin, så vil du se en rekke kunngjøringer av kvalifikasjonsordninger som er kunngjort på vegne av oppdragsgivere i forsyningssektoren. De oppdragsgiverne kunngjøringen gjelder for, er listet opp i del VI.3 i kunngjøringen, og hvilke type oppdrag kunngjøringen dreier seg om, er oppgitt i del II.1.2) og II.2.2) CPV-koder.
I praksis betyr dette at en oppdragsgiver som er listet opp i del VI.3. som skal anskaffe noe i henhold til oppgitte CPV-koder, har mulighet til å invitere direkte de leverandørene som er omfattet av den kunngjorte kvalifikasjonsordningen. På den måten trenger de heller ikke å kunngjøre en konkurranse.
Skal du som leverandør ha mulighet til å bli invitert, må du derfor søke om kvalifisering i den aktuelle kvalifiseringsordningen.
Forsvar og sikkerhet (FOSA)
Den siste sektoren vi skal se på er forsvar og sikkerhet. Vi skal ikke bruke mye spalteplass på dette, men nevner kort at den har noen likhetstrekk med forsyningsforskriften, siden konkurranse med forhandlinger alltid er tillatt. Det er også høyere terskelverdier enn i FOA.
En annen forskjell i forhold til FOA, er at konkurranse kunngjort etter FOSA, alltid må foregå i to trinn. Det betyr at det først vil være en utvelgelse av kvalifiserte leverandører som for lov til å delta i konkurransen og levere et tilbud.
Som en kuriositet, kan vi nevne at forespørsel om å delta i en slik konkurranse kan fremsettes ved bruk av telefaks.